Beskrivelse
Bougarabou
Bougarabou er blitt stadig mer populær. Passer godt til å harmonisere djembens noe skarpere lyd.
Kvalitetstrommer fra Kambala, Elfenbenskysten.
Dette er skikkelige bougarabou, laget for et langt liv med god lyd i musikkens tjeneste.
Bougarabou-trommen er ikke like kjent som djemben, noe som egentlig er litt merkelig. Av folk jeg møter gjennom tromming, virker det som flertallet faktisk foretrekker å spille på en bougarabou, når de får sjansen til å prøve den. Mens djemben nærmest er eksplosiv i sin respons, er bougarabou mer avstemt og rund i klang og tone. Spranget mellom bassen og det åpne slaget, er ikke på langt nær så stort som på djemben. Den er spent med kuskinn, (gjerne med kort pels, som over tid slites av).
Fasongen på en bougarabou er litt mer som på en conga, altså mer langstrakt fra topp og ned til innsnevringen 10-15 cm fra bunnen. Dermed får man ikke samme grad av kompresjon som på djemben. Dette gjør den mer harmonisk og lettere å kontrollere. Den produserer en klar og identifiserbar tone på det åpne slaget, i motsetning til djembens slag som er hardere og sprøere, mer attack enn tone.
Bougarabou har sin opprinnelse fra Jola-folket i Casamance-området i dagens Senegal og Gambia.
Fyldig, rund og varm tone
I motsetning til djemben, der proposjonene fra en liten til en stor tromme er de samme, (med andre ord: skinn med stor diameter = høy tromme, lav tromme = liten diameter på skinnet), lages bougarabou med ulik diameter men med samme høyde, som hos congas. Som med congas, kan 3 til 4 trommer med ulik diameter spilles av én person. Bougarabou leverer dermed melodilinjer til ensemblet, litt som doun doun-trommer gjør. Forskjellen er at bougarabou spilles med hendene, mens doun doun spilles med stikke, og de rytmiske figurene får dermed ulik karakter. Dessuten brukes doun doun sjeldnere med bougarabou, men derimot med djember.
Djemben og bougarabouen representerer altså to ulike vest-afrikanske trommetradisjoner, men brukes nå oftere sammen, særlig innen ensembler som fristiller seg fra de tradisjonelle arrangementene.
I trommesirkelsammenheng og andre improviserte samspillgrupper, brukes djembe og bougarabou sammen, med godt resultat. De balanserer hverandre ut; jeg sier av og til at djembene er a-trommene som spretter tidlig opp og vil ha action, mens bougarabou er b-trommene, som liker å ta det litt mer med ro om morgenen. Begge typer behøves.